Fagområde · Yrkesregning
Matematikk for elektrofag handler om regning du faktisk bruker i elektrofag, prosjektarbeid og yrkesliv. Her øver du på materiallister, mengdeberegning, måling, timebruk, tilbud, mva, enkel kostnadsberegning og kontroll av egne beregninger.
Praktiske regnetemaer
Her kan du øve på beregninger som brukes i praktisk arbeid: materiallister, mengder, måling, timebruk, tilbud, mva, enkel kostnadsberegning og kontroll av egne beregninger.
Regn ut hvor mye materiell som trengs til en jobb, og lag en ryddig materialliste.
Du skal øve på
Bruk mål fra rom, tegninger og praktiske oppgaver til å finne lengder, areal, volum og plassering.
Du skal øve på
Beregn hvor lang tid en jobb kan ta, og fordel arbeidstiden på montering, kobling, testing og dokumentasjon.
Du skal øve på
Sett opp et enkelt tilbud med materialkostnad, arbeidstid, påslag og totalpris.
Du skal øve på
Forstå forskjellen på pris ekskl. og inkl. mva, og hvordan en enkel kostnadsberegning henger sammen.
Du skal øve på
Bruk regneark til å lage oversikter, beregne summer og dokumentere arbeid på en ryddig måte.
Du skal øve på
Kort forklart
Matematikk for elektrofag handler om å bruke regning i arbeidsoppgaver som ligner på det du møter i elektrofag. Det kan være å finne ut hvor mye materiell som trengs, hvor lang tid en jobb tar, hva et oppdrag koster, eller om en beregning virker fornuftig.
1. Fra oppdrag til materialliste
Før en praktisk jobb må vi ofte lage en materialliste. Da må vi regne på lengder, antall komponenter, festemateriell og litt ekstra for svinn eller tilpasning.
2. Fra arbeid til timer
Timebruk kan deles opp i planlegging, montering, kobling, testing og dokumentasjon. Når vi anslår tid, blir det lettere å planlegge arbeidet og lage et realistisk tilbud.
3. Fra kostnad til pris
En enkel kostnadsberegning kan inneholde materialkostnad, arbeidstimer, kjøring, påslag og merverdiavgift. Da ser vi forskjellen på hva jobben koster og hvilken pris som må faktureres.
4. Fra svar til kontroll
I fagarbeid må vi alltid kontrollere svaret. Stemmer antall meter kabel med tegningen? Har vi husket ekstra materiell? Er timebruken realistisk? Er prisen oppgitt med eller uten mva?
Regneeksempel
En materialliste brukes for å få oversikt over hva som trengs til en praktisk jobb. Her regner vi ut hvor mye kabel som bør føres opp, og lager en enkel liste over materiell.
Oppdrag
Du skal montere to stikkontakter i et lite rom. Kabelen går først fra fordelingen til første stikkontakt, og deretter videre til den andre stikkontakten.
Gitt
Finn
Løsning
1. Finn kabellengden uten tillegg
8 m + 3 m = 11 m
2. Regn ut 15 % ekstra kabel
11 m · 0,15 = 1,65 m
3. Finn total kabellengde
11 m + 1,65 m = 12,65 m
4. Rund opp til praktisk materialliste
12,65 m → ca. 13 m kabel
Materialliste
| Materiell | Mengde | Kommentar |
|---|---|---|
| Kabel | 13 m | Inkluderer 15 % ekstra |
| Stikkontakter | 2 stk | Ett punkt + ett videreført punkt |
| Bokser | 2 stk | Én boks per stikkontakt |
| Klammer | 12 stk | Festemateriell |
Kontroll
Det er lurt å runde opp, ikke ned, når vi lager materialliste. Kabel må ofte tilpasses i praksis, og det kan gå litt ekstra til føring, avisolering, tilkobling og små justeringer.
Pedagogisk mål
Målet er at du skal kunne bruke regning til å planlegge, dokumentere og kontrollere praktiske oppdrag. Området bygges ut med korte forklaringer, regneeksempler, oppgaver, hint og kontrollspørsmål.
Rammeverk
Overordnet kobling mot Vg1 elektro og datateknologi. Kompetansemål kobles inn etter kvalitetssikring mot Udir.
Grunnleggende ferdigheter