Energi og styresystemer · VG1
Hva gjør motorvernet, hvordan stiller vi det inn, og hvem bryter strømmen til motoren?
Start her
Hvis en motor blir for tungt belastet, kan strømmen bli for høy over tid. Da kan viklingene bli skadet av varme. Motorvern brukes for å beskytte motoren.
Vi følger et termisk overlastrelé (F3) montert sammen med en kontaktor (Q1). Reléet reagerer på motorstrømmen. Når det løser ut, åpner kontakten 95–96 i styrekretsen. Da slipper kontaktoren og bryter strømmen til motoren.
Husk: F3 registrerer overbelastning. Q1 bryter hovedstrømmen.
Registrerer overbelastning over tid. Utløsningen endrer hjelpekontaktene, ikke de tre hovedstrømveiene gjennom reléet.
Har en spole som styrer hovedkontaktene. I eksemplet er det kontaktoren som kobler fra motorens tilførsel.
En annen type motorvern som selv kan åpne hovedkretsen og har både overlast- og kortslutningsutløsning innenfor produktets spesifikasjoner.
Beskytter mot kortslutning. Det separate termiske overlastreléet erstatter ikke dette vernet. Riktig kombinasjon velges etter dokumentasjonen.
På denne siden sier vi ofte «motorvern» om det termiske overlastreléet i videoene. Andre produkter som kalles motorvern kan ha andre funksjoner.
Video 1
Se hva som skjer inne i vernet når overbelastningen fortsetter.
Før du ser filmen: Hvorfor reagerer ikke vernet nødvendigvis straks strømmen øker?
Filmen viser en forenklet prinsippmodell: Motorstrømmen varmer de termiske elementene. Et bimetall består av to sammenbundne metaller som utvider seg ulikt ved oppvarming, slik at det bøyer seg og påvirker en utløsermekanisme. Hjelpekontaktene skifter stilling når reléet løser ut. Reléet blir varmt på grunn av motorstrømmen; det måler ikke temperaturen i motorviklingene direkte.
Hovedstrøm: På reléet i filmen hører klemmeparene 1/L1–2/T1, 3/L2–4/T2 og 5/L3–6/T3 til de tre gjennomgående strømveiene. De skilles fra hjelpekontaktene i styrekretsen.
Faseutfall: Hvis én fase faller bort, kan en trefasemotor bli overbelastet. TeSys LRD07, som brukes i innstillingseksemplet, er også følsomt for faseutfall. Funksjonen og utløsebetingelsene må kontrolleres i databladet for det aktuelle vernet; dette gjelder ikke automatisk alle motorvern.
95, 96, 97 og 98 er fire separate klemmer, ikke to strømterminaler. «Normalt» betyr her at reléet er tilbakestilt og ikke utløst.
Videoen bruker H (manuell reset). Etter utløsning må reléet avkjøles tilstrekkelig før det kan tilbakestilles. Før ny drift må årsaken til overbelastningen undersøkes og utbedres.
RESET er ikke det samme som Start. Innstillingsskruen for strøm og knappen for tilbakestilling har ulike oppgaver.
Andre produkter og A (automatisk reset) kan gi en annen tilbakestillingsmåte. Ved enkelte styrekretser kan automatisk reset føre til utilsiktet start.
Video 2
Vi må lese motorskiltet for spenningen og koblingen motoren faktisk skal bruke.
Motoren i filmen · 50 Hz
Dette er to alternative driftskoblinger for den viste motoren. Det er ikke to strømmer vi legger sammen. Innstilling av et relé i linjelederne tar utgangspunkt i merkestrømmen som passer til valgt drift.
Filmen bruker 230 V trekantkobling og 1,82 A som eksempel. Et overlastrelé med innstillingsområde 1,6–2,5 A omfatter denne verdien. Justeringsskruen setter reléets strømverdi, men regulerer ikke motorstrømmen. Vernet har en tidsavhengig utløsekarakteristikk, ikke en øyeblikkelig av/på-grense ved den innstilte strømmen.
Motoren i filmen er merket 220–240 V Δ / 380–420 V Y ved 50 Hz. Velg en spenning, kontroller koblingen og skriv merkestrømmen som hører til. Eksemplet gjelder et termisk overlastrelé montert i linjelederne ved direktestart.
Tips: Les spenning, koblingssymbol og strøm i samme kolonne på motorskiltet.
Dette er en leseøving, ikke en innstillingsanvisning for et vilkårlig anlegg. Produsentens dokumentasjon, tilkobling og reléets faktiske skala må alltid kontrolleres. Innstilt strøm er ikke en momentan utløsegrense.
Video 3
Nå følger vi hele kjeden fra overbelastning til utkoblet motor.
Før du ser filmen: Hvilken komponent åpner egentlig de tre hovedkontaktene?
I filmen ser vi en trefaset motor med 230 V hovedstrøm og 230 V styrespenning mellom L2 og L3. F3 95–96 er koblet i styrekretsen. Ved utløsning åpner 95–96, Q1-spolen mister strøm, Q1-hovedkontaktene åpner, og motoren får ikke lenger elektrisk tilførsel. I denne start/stopp-kretsen kreves en ny startkommando etter RESET.
Overbelastning varmer F3
F3 95–96 åpner
Q1-spolen slipper
Q1-hovedkontaktene åpner
M1 mister elektrisk tilførsel
Egenkontroll
Svar med egne ord før du åpner løsningsforslaget.
Hva er forskjellen på et termisk overlastrelé og en motorvernbryter?
Reléet påvirker en styrekrets via hjelpekontakter. En egnet motorvernbryter bryter selv hovedkretsen; termisk-magnetiske typer har også kortslutningsutløsning.
Hvilke hjelpekontakter skifter stilling når F3 løser ut?
95–96 (normalt lukket, NC) åpner. 97–98 (normalt åpen, NO) lukker og kan brukes til feilsignal.
Hva stanser motorens elektriske tilførsel i den viste start/stopp-kretsen?
F3 åpner 95–96. Dermed mister Q1-spolen strøm, og Q1s tre hovedkontakter åpner.
Hvilken merkestrøm brukes for den viste motoren ved 230 V og 50 Hz?
Ved 230 V trekantkobling (Δ) er merkestrømmen 1,82 A ifølge skiltet. Reléets innstillingsområde må omfatte denne verdien.
Er 1,82 A en grense som gir umiddelbar utkobling?
Nei. Strøminnstillingen er ikke en momentan utløsegrense. Utløsetiden avhenger blant annet av strøm, vernets karakteristikk og termiske tilstand.
Starter motoren automatisk når vi trykker RESET i denne kretsen?
Nei. Holdekontakten har åpnet, så vi må trykke Start igjen. Andre styrekretser kan oppføre seg annerledes, særlig ved automatisk reset.
Denne siden viser én vanlig motorstarter i en pedagogisk prinsippmodell, ikke et ferdig monteringsskjema eller en dimensjonert installasjon. Produktets datablad, kortslutningsbeskyttelse, koordinering og gjeldende krav må kontrolleres før praktisk arbeid.
Produsentgrunnlag: Schneider Electric: LRD-klemmer og betjening (PDF) og Schneider Electric om manuell/automatisk reset.
